Hva skjer egentlig etter bryllupsnatta?

Jeg har fundert over et lite fenomen....og så er jeg litt spent på hva dere mener om denne observasjonen..

Se på brudebilder av venner, bekjente eller familiemedlemmer. Og se på de nå. Svært ofte ser man en person med +10 kg (kanskje mer?) siden den gangen man sto nygifte. Og jeg undrer: hva skjer etter bryllupsnatta? Hvorfor denne endringen fra ikke-gift til godt-gift? Er det bare det naturlige resultat av å bli eldre (med bla lavere forbrenning), eller gjør man en endring i livsstilen, som tilsier at "det bare blir sånn"? Og ønsker man det? Gir man bare blaffen i det som skjer, eller observerer man det kanskje ikke før det er "for sent"? Kaster man liksom loss i det man er vel "sikret" for framtiden; gir slipp på struktur, disiplin og en liten dose selvopptatthet?

Tja... det er jo noe som heter "veien til en manns hjerte går via magen", og det er vel flere enn meg som kjenner igjen situasjonen som nyforelsket/nytt par, der man liksom skal skjemme bort den andre - og ikke minst kose seg sammen, og dermed sklir litt vekk fra ordinær hverdagsdisiplin og -rutiner?! Blir man så opptatt av å kose seg sammen (og må dette skje på sofaen med god mat?) at man glemmer å ta vare på seg selv? At man glemmer å stramme inn igjen, med fokus på resten av livet - framfor seg?!

 

ENDRING

Og hvorfor er det slik, at dersom det kommer til et brudd, så blir man liksom så opptatt av å trene igjen; å ta seg litt bedre ut, og helst gå ned noen kilo. Tja, kanskje et uunngåelig resultat av at man må ut på "markedet" igjen? Man vil jo gjerne vise seg fra sin beste side...

HELSE I FOKUS!

Det er ikke slik at jeg nødvendigvis påstår at man skal passe vekta for å se slik-eller-slik ut. Dog kan det være en tanke at man kanskje skal vurdere om partneren faktisk setter pris på at man tar vare på seg selv, slik partneren en gang fant deg (like mye som man kan tenke på at partneren kanskje setter pris på å se deg i annet enn en slapp, men litt-for-behagelig joggebukse når du endelig har kommet inn døra etter en lang arbeidsdag)?! Det jeg hovedsakelig tenker på er hvordan man tilsynelatende ikke bekymrer seg for helserisikoen man pådrar seg år-for-år med vektøkning. Dårligere fysisk yteevne, risiko for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, dårlig glukosefølsomhet og insulinregulering, økt risiko for diabetes-2, for kreft, for hjerteinfarkt og slag...for å nevne noe. Det er dette vi blir syke av i dag. Det er dette vi dør av i dag. Det er dette store deler av skattepengene våre går til i dag.

 

HVA ER DIN GRUNN?

Hva tror egentlig du? Hva opplever du selv? Hvorfor sliter du med trenings- og kostrutiner? Har det noe med parforholdet å gjøre, eller har du alltid slitt med denne motivasjonen og rutinen? Eller er du en av de som holder fast - og synes det er like naturlig å trene og spise sunt, som å kle på seg hver dag... Hvorfor gjør du dette? Hvordan får du det til - mens andre ikke gjør det? Hvorfor tenderer folk flest til å falle til ro når forholdet er stabilt? Er det en direkte feil observasjon fra min side kanskje? Er vi tvunget i en slik situasjon pga familiære- og arbeidsrelaterte forhold, eller bruker vi det som en unnskyldning?

 

Hva skjer EGENTLIG etter bryllupsnatta?

12 kommentarer

Kristin_Ostevik

16.07.2011 kl.10:28

16 år etter og brudekjolen passer! Mannen leide dress, godt for han, for han ville ikke fått den på i dag. Hva skjer? Åra går, og de jobber imot deg. Tungt å stå imot presset, men absolutt mulig!

16.07.2011 kl.12:17

Jeg er ikke enig i at man blir mindre strukturert og disiplinert etter at man gifter seg / blir godt etablert. Heller omvendt. Man legger mye mer vekt på å lage mat og spise regelmessig. Man spiser rett og slett mer. Samtidig beveger seg mindre, det blir mer kjøring for å rekke hverdagens gjøremål, med jobb, henting av barn, handle osv. Det blir også oftere med familietilstelninger og lignende hvor det blir en del mer kosemat. Når man er alene og har ikke andre å tenke på, hopper man over måltider, blir ikke så farlig hvis kjøleskapet er tomt, og spiser generelt mindre. Hos unge og single er det også mer vanlig at man ikke har bil og går dermed oftere, isteden for å kjøre. Jeg vet at manglende tid er ikke unskyldning for å ikke trene, men likevel man kan ha mindre overskudd med småbarn og de bekymringene som det medfører. Det er viktig å ikke se de som ikke trener som noen tapere som ikke vet sitt beste. Alle har gode hensikter og det hjelper med slike blogg som deres, hvor dere er flinke til å motivere folk til bedre livsstil.

kvinnetrening

17.07.2011 kl.10:49

Kristin_Ostevik: Hm, to eksempler på to ulike retninger.. :)

kvinnetrening

17.07.2011 kl.10:51

Anonym: Tusen takk for supert innlegg/kommentar hos oss. Synes dette var meget gode refleksjoner. Og ikke minst gode innspill på tema for videre blogging hos oss :)

MVH therese

17.07.2011 kl.12:18

Hei!

Hva med å skrive om hvordan man kan ta seg inn igjen etter feks en for lang ferie eller av andre årsaker? Når man vitterlig kjenner buksa strammer, bhen må flyttes en hempe ut, og man begynner å føle seg elendig, men likevel tar med smågodtposen fra butikken... Det er helt utrolig hva bare 3 uker anarki kosthold/trening kan resultere i. "Skal jo begynne normalt igjen", men så utrolig vanskelig det er etter noen uker! Ja, i morgen er det mandag og da er det på med joggeskoa og vekk med det usunne! Fin blogg dere har :)

17.07.2011 kl.14:08

Det finns fler verdier i livet enn å spise kun megasunn mat og trene flere timer om dagen for å få en "perfekt" kropp... Vi er alle forskjellig, på alle måter.. Personlig er jeg veldig kraftig bygd, og er dermed en stor dame...men det betyr ikke at jeg er feit....selv om jeg veier mange fler kilo enn både min mann og mine venner.. Folk som ikke spiser sunt 24/7 og som ikke trener hver dag, er ikke tapere...!!

kvinnetrening

17.07.2011 kl.18:26

Anonym: Hei "anonym"! Beklager om du har oppfattet innlegget i denne retning, men dersom du tar deg tid til å lese innlegget én gang til, antar jeg at du kanskje vil se mine ord i et annet lys:

Jeg snakker om hvorfor det skjer en endring i dét sivilstatus endres (-og spør dere om dere er enig,eller om det har mer med tiden og utvikling/antall år å gjøre). Jeg "angriper" altså ikke størrelse i seg selv.

Jeg påpeker at min bekymring rundt denne endringen ikke først og fremst er relatert til oppfattelse om et perfekt ytre, men hvordan helsen påvirkes av denne endring.

Og jeg har ikke brukt ordet, eller påstått at noen er, tapere. Men man kan kanskje vri det til det motsatte, og spørre; om det å få et infarkt, diagnostiseres med diabetes-2, ta medisiner mot blodtrykk eller kolesterol eller lignende situasjoner, kanskje ikke akkurat kjennes som en "vinner" følelse?!

Vi er alle ulike; noen små og spede, andre solid bygd og sterke. Du liker bedre å kalle deg en stor dame, framofor fet. Det kan jeg forstå, ettersom ulike ord gir ulike assosiasjoner og følelser. Hvorvidt du har en helserisiko, kan beregnes utfra BMI (som da vil klassifisere deg som undervektig, normalvektig, overvektig og 3 grader av fedme), samt helseparametre som blodtrykk, kolesterol, blodsukker mm.

Ønsker deg en god kveld videre, og håper å se mer til deg her, samt høre flere kommentarer fra deg. Det gir oss gode innspill på hva vi kan skrive mer om her på bloggen! :)

MVH Therese :)

kvinnetrening

17.07.2011 kl.18:32

Anonym: Hei du! DETTE er hva vi jobber med daglig hos kvinnetrening.no, med våre medlemmer som både har utfordringer med vektøkning og vektreduksjon. Samtidig prøver vi å gi gode tips på hvordan både komme igang og vedlikeholde gode vaner; håper du finner mange gode slike trenings, motivasjons og kostholdstips ved å følge oss her på bloggen framover :)

MVH Therese

17.07.2011 kl.19:44

Jeg kaller meg ikke en stor dame istede for feit, men jeg kaller meg kraftig bygd, av den grunn at jeg har en tung og krafig benbygning..:) Hadde jeg vært feit, hadde det ikke kostet meg noe å si det..;) Dette med BMI er jeg veldig kritisk til... Jeg var i en periode veldig tynn og folk rundt meg var bekymret for om jeg var syk (noe eg ikke var)... For morro skyld prøvde jeg denne BMI kalkukatoren, og da kom det opp at jeg var overvektig..:O Disse kalkulatorene tar jo ikke hensyn til hva som veier hvor mye...i mitt tilfelle tunge bein..:)

Og for å svare på spørsmålet deres; ja, jeg har også sett at mange forandres etter edret sivilstatus..;) Men det kan være mange årsaker til det da... F.eks svangerskap.. Og så er det jo slik at noen legger på seg fort, og sliter med å få det av (f.eks pga sykdom)....

Jeg er innom bloggen deres hver dag, men veldig dårlig til å legge igjen komentarer..;) Er faktisk tidligere medlem av kvinnetrening også..:)

himlamasseforskjellig

18.07.2011 kl.20:37

Hei hei :) Det som er litt morsomt er at vi giftet oss i oktober i fjor, og fra slutten av januar og til nå har vi begge gått ned over 10kg hver :D Såååå for oss går det bare nedover i vekt, og oppover i trivsel ;)

kvinnetrening

18.07.2011 kl.22:58

himlamasseforskjellig: BRA jobbet! Dere er jo inne på den STORE fordelen av å være et par; at man kan dra hverandre i gang - og ikke minst holde hverandre i gang! Stå på videre!

himlamasseforskjellig

19.07.2011 kl.12:43

Takk for det :D :) Ja too er bedre enn en :p

Skriv en ny kommentar

kvinnetrening

kvinnetrening

33, Fredrikstad

Kvinnetrening.no er DIN hjelp til et bedre og lenger liv! Vi gir deg alle verktøy du trenger for å leve litt sunnere; tilrettelagt treningsprogram, kostholdsprogram, følger deg opp OG du har tilgang til et team av lege, ernærngsfysiolog, personlig trener, sexolog og motivator :) På denne bloggen vil vi dele litt av vår hverdag, både fra gründeren bak kvinnetrening, Kine, og fra ernæringsfysiologen Therese.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits