Om å nå et mål...(reprise:))

Jeg skrev dette (orginalinnlegget) i fjor, følte veldig på det før jeg la det ut, men det veide godt opp med alle kommentarene jeg fikk i etterkant..
Jeg legger det ut igjen, så kanskje det kan hjelpe noen på nytt og kanskje også nye lesere på bloggen.. :) 

 

Vi snakker mye om å ikke gi opp..
Om å se for seg målet sitt og jobbe for å komme dit.

Vi opplever alle tøffe tider.
Målet virker laaangt unna, nesten håpløst å nå.
Det er kjipern å spise sunt...
Det er slitsomt å trene...
Det er kjedelig å gå fremfor å kjøre bil eller buss..

Jeg har ventet med å dele disse bildene, for jeg synes ikke de er særlig flotte å dele.
Men jeg opplever mange som sliter med å holde motivasjonen oppe og tenkte at jeg kunne dele min lille historie med dere!

Jeg gikk gravid for ca 3 år siden.
Da var det FEST for å si det sånn :) matfest!


(...dette var rett før jeg ble gravid)

Jeg spiste MYE under svangerskapet.
Ikke sånn at jeg følte på det, men alle andre la merke til det :)
Jeg tror jeg spiste et par kvikk lunsj om dagen, noen skåler med iskrem, sjokolade melk m.m.

FEEEST!
Tenkte jo ikke på at dette kom til å slå sånn tilbake på meg etter svangerskapet.
Det gjorde det...
Det slo tilbake på meg.



Jeg gikk opp 23 kg. En økning på 44%...
44%! Det er jo en del.

Det er mange andre som opplever en stor vektøkning i svangerskapet, mange opplever kanskje mye vann i kroppen også. 
For min del var det vel ganske enkelt ikke så mye vann det handlet om..
Jeg gikk ned 3 kg på sykehuset.
Hadde gått ned 5 kg etter 2 mnd...

Det er ikke antall kilo det dreier seg om, men heller det faktum at jeg spiste for mye sukker og feil fett gjennom store deler av svangerskapet mitt. Ingenting jeg er stolt av, men sånn var det. Jeg tenkte ikke på konsekvensene det kunne ha.

Til jeg da plutselig var +20 kg, noe jeg ikke var komfortabel med, hverken pga en hel garderobe som ikke passet lenger og en kropp som ikke var særlig i den formen jeg kunne ønske at den var.


Jeg følte også ansvar for barnet mitt -hun har jo rett på en mamma som er i form og klar for å holde opp aktivitesnivået.


Så hva gjør man da?
Man bestemmer seg! Man bretter opp ermene! Man setter igang!


(Dette er 1 mnd etter fødsel.)

( 3 mnd etter fødsel)

Jeg startet med å gå turer.
Jeg gikk og gikk, økte tempoet sakte men sikkert, valgte stadig lenger ruter, ruter med bakker.
Begynte å ta tiden for å kunne være sikker på at jeg økte tempoet.



Etter 6 mnd begynte jeg å løpe igjen og satt meg et mål på å løpe sentrumsløpet i Oslo, det er 10 km langt.
Det føltes utrolig godt å ha et konkret mål å jobbe mot!

Jeg la også inn mer styrketrening.
Da begynte jeg å se at det skjedde noe, men det tok laaang tid...

Da jeg sluttet å amme ble jeg også mer konsekvent med kostholdet.
Jeg kuttet ned på en del av karbohydratene, kuttet helt ut godteri og pøste på med vann.

Jeg gjennomførte sentrumsløpet på dagen 9 mnd etter at jeg hadde født.
Tror dere at det var en god følelse eller?? FANTASTISK!



Det jeg vil frem til med å dele dette er;

JA, det kan være tøft å sette i gang mot et mål som virker laaangt unna og som virker vanskelig å nå.
Det er klart at jeg også var frustrert til tider for at det tok lang tid og at det var tungt å holde rutinene oppe.

JA, det er ikke alltid like lett å motivere seg selv til å holde seg til planan for å nå målet.
Det er da man skal være smart og kanskje trene til noe spesifikt (slik som jeg gjorde med sentrumsløpet) eller konkurrere mot en venninne, kanskje være med i en løpegruppe?

 

JA, det er tungt å "gi slipp på" godterier, snacs og andre ting man er glad i.
Derfor kan det være smart å ha en dag i uken hvor disse tingene er "lov" :)

JA, ting som tar tid er KJEDELIG!
Jeg visste veldig godt at dette kom til å ta lang tid og satte derfor opp delmål som jeg markerte underveis.
For min del var dette klesplagg som jeg så fram til å passe igjen :)

  
(Før svangerskapet -rett etter - og nå :))

Mitt mål for trening og kosthold er enkelt;

Jeg gjør dette for å leve lenger.
Jeg gjør dette for å ha en god helse og for å holde meg frisk.
Jeg gjør dette for å klare og være aktiv med datteren min.
Jeg gjør dette for å være komfortabel og trives med meg selv.


(Datteren min og jeg på turn :))

Dette er min historie.

Hvordan er det med deg?
Du leser denne bloggen av en grunn, kanskje for å få tips til trening og kosthold, som igjen betyr at du opptatt av dette.
Har du tenkt på hvorfor?
Har du tenkt på hva som ligger bak ditt ønske om en sunnere livsstil?

Du vil garantert få mer glede av innsatsen din på trening og kosthold om du har et klart forhold til årsakene bak.
Du vil lettere klare å "holde ut" på veien til målet ditt om du har en god grunn til det :)

Ingen er like, det finnes ingen fasit på hva hva den enkelte har som ønske og mål.
Men det finnes enkle verktøy som hjelper deg dit!

Jeg har delt mine nå og håper det kan være til hjelp :)

11 kommentarer

Slankerinna

18.01.2012 kl.21:30

Skulle vært en liker knapp på dette innlegget,for dette likte jeg!

Det tar tid,det går til tider alt for sent,men belønninga kommer etterhvert som du skriver.Jeg var i samme situasjon som du beskriver her og veide alt for mye etter graviditet nr 2.Nå er jeg på vei mot å nå mitt mål som du har oppnådd ditt.Gratulerer så mye med et flott resultat!

Likte spørsmålene dine på slutten.Det er klart en grunn for at en leser denne bloggen:motivasjon.Og det ga du i bøttevis!Takk:)

kvinnetrening

18.01.2012 kl.21:32

Hei Slankerinna:) Så utrolig flott tilbakemelding! Det er jo nettopp derfor vi gjør dette:) Keep up the good work, du ser at det lønner seg! Klem Kine

Victoria

18.01.2012 kl.22:14

Du er jo bere nydelig nå ! Utrolig deilig å nå målet sitt ;))

ST

18.01.2012 kl.22:19

oi, sykt bra!

vi blogger om å trene vi også! eller ihvertfall veien vår frem til drømmekroppen! ta en titt hvis du vil :D

kvinnetrening

18.01.2012 kl.22:23

Hei Victoria:) Så koselig...tusen takk! Klem Kine

kvinnetrening

18.01.2012 kl.22:24

Hei ST:) Så flinke dere er!! STÅ PÅ :) klem Kine

fruaasheim

18.01.2012 kl.23:04

Utrolig fint innlegg! Akkurat som å lese om meg selv, bare at jeg har hatt den "festen" 3 ganger! Følte at dette innlegget var akkurat det jeg trengte nå :-)

Heldigvis så er jeg på god veg til å nå målene mine :-) Takk for en fin og inspirerende blogg og nettsted , jeg er en ivrig leser !

Tobba

19.01.2012 kl.08:01

Utrolig inspirerende!! :) Selv startet jeg å trene for å slanke meg. Nå handler det om lykke :) Enkelt og greit! Jeg vil naturligvis være sunn og flott, men det er lykkefølelsen og mestringsfølelsen som gir meg motivasjon til å trene. En slank kropp er nå bare en bonus :)

Silja

19.01.2012 kl.19:43

Jeg kjenner flere som har havnet på den samme festen som deg da de ble gravide. Graviditet trigger, av flere grunner, en slags "senker skuldrene og nyter festen" holdning hos mange. Og det har nok mye med hormonene å gjøre, men selvsagt også er det mange andre årsaksforklaringer, mentalt så vel som fysiske. Noen "faller bare for fristelsen" og gir beng mens andre blir mer eller mindre offer i situasjonen (eks. noen tvinges til å være inaktive pga bekkenløsning, kynnere osv osv). Så grovt sett kan man kanskje si at noen velger å forfalle og bruker dermed graviditet som en unskyldning for å forfalle, mens andre har ikke noe valg og kommer dermed skjevt ut. Uansett: resultatet er x-antall kilo overvekt etterpå og alt det medfører....

Jeg synes det er utrolig bra at du deler denne historien! Jeg tror dette er akkurat hva man trenger for å motiveres til å ikke falle for mye for fristelsen.... om man er gravid eller ikke! Du viser at selv om man har skidd ut litt i matvanene så er det mulig å ta kontrollen tilbake og at man ved å være bevisst på hva man driver med kan klare å snu en dårlig trend. Kjempebra!! :-) Ti tomler opp ;-)

Benedicte Bendiksen

20.01.2012 kl.10:16

Jeg vet AKKURATT hva du skriver om her. Jeg gjorde det samme da jeg ble gravid. Spiste det jeg ville og trente lite. Jeg tenkte at "jammen, jeg er jo gravid, da har man lov til å kose seg. Hvis kroppen min sier den vil ha sjokolade, da skal den få sjokolade!". Men nei, dette var ikke spesiellt lurt. Jeg la på meg 18 kg, ingenting av det var vann. Tok av 10 kg på sykehuset da, men resten måtte jeg jobbe hardt for! På en måte så var det en positiv ting som skjedde meg, fordi jeg har ALDRI i mitt liv vært så motivert til å komme i form som jeg var etter graviditeten. Og takk til kvinnetrening nådde jeg målet mitt, som jeg har fortalt så mange ganger før! Jeg tror egentlig at uten det svangerskapet ville jeg ikke vært så glad i trening som jeg er nå. Nå er det snart to år siden fødselen og jeg er like motivert! MEN, neste svangerskap skal være annerledes. Selv om vi ikke er klar for det enda (pga utdannelse og økonomi) så gleder jeg meg virkelig. Da skal jeg trene gjennom hele svangerskapet og jeg skal være mer bevisst på hva jeg putter i munnen. Det skal bli gøy! Håper bare at jeg er like frisk og fin i neste svangerskap! Og da skal jeg bruke dere slik at jeg vet hva som er greit og ikke greit å trene når man er gravid!

Du er tøff Kine!

chipseh

22.01.2012 kl.02:11

Jeg skjønner utrolig godt hva du mener. For rundt to år siden så oppdaget jeg at jeansenene mine ikke helt passet slik som de skulle. De begynte å bli trange og ubehagelige å gå med. Jeg var ikke spesielt stor heller så jeg tenkte ikke mye over dette da. Etter hvert så gikk jeg over til joggebukser og ble bare større og større. På det meste så veide jeg 77 kg (ca) og var 99 cm rundt magen. BMI'en min var på 25,1. Dette ble et stort nederlag og jeg mistet en del selvtillit siden jeg gjennom hele barndommen var så tynn at alle ga meg klar beskjed om å slutte å trene så mye og helle spise mye mer. (i 7 klasse kunne du se alle ribbeinene og blodårene på hele kroppen min# I tillegg til det så er det rundt 3 år siden jeg opererte beinet så jeg brukte det mye som en unnskyldning. (De fikset det ikke så sliter fortsatt med skaden) Men så for rundt et år siden så bestemte jeg meg for at beinet skulle bli trent opp. Jeg skulle ned i vekt og komme meg i form. Den dagen jeg får barn så vil jeg ikke være den som sitter stille, men være aktiv med ungene mine. Så nå har jeg klart å sørge for at vekten er på ca 71 kg mens rundt magen er jeg 86 cm. BMI'en min ligger i tillegg på 23,9. Selvtilliten er blitt mye større og hele familien legger merke til hvor mye jeg har tatt av meg i tillegg til at de spør om det er bevist eller ikke. Jeg har planer om å helt ned til 65 kg. Men i tillegg til det så har jeg også bestemt meg for at jeg skal ned mer enn 6 kg med fett #vil bli ordentlig slank igjen nesten slik jeg var før) også vil jeg heller legge på meg mer muskler fordi jeg ønsker å klare å løfte mer enn jeg klarer nå :) i tillegg til det så sørget jeg også for å aldri kaste jeansene jeg ikke passet lengre, jeg har hele tiden hatt som mål å passe dem før jeg kjøper nye jeans så i 2 år nå har jeg kun gått med joggebukser. Endelig passer jeg alle jeansene og kan begynne å kjøpe flere. Har også skaffet meg nye mål

- Dette ble en lang kommentar, men jeg tenkte at siden du delte din historie så var det kanskje gøy å lese flere andre sine også ^^ Stjeler forresten ideen deres og skriver min historie litt mer detaljert på bloggen min selv om det er greit :D

Skriv en ny kommentar

kvinnetrening

kvinnetrening

33, Fredrikstad

Kvinnetrening.no er DIN hjelp til et bedre og lenger liv! Vi gir deg alle verktøy du trenger for å leve litt sunnere; tilrettelagt treningsprogram, kostholdsprogram, følger deg opp OG du har tilgang til et team av lege, ernærngsfysiolog, personlig trener, sexolog og motivator :) På denne bloggen vil vi dele litt av vår hverdag, både fra gründeren bak kvinnetrening, Kine, og fra ernæringsfysiologen Therese.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits